(Dette innlegget ble originalt publisert 06.11.18. på bloggen ikyoga.blogg.no)
Nå har jeg drevet med yoga daglig i tre år! Og på den tiden har det skjedd mye. Jeg har hatt mange ulike erfaringer gjennom yogaen, og vokst mye som person. På tre år har jeg fått reise til India og Spania, totalforandret meg innvending og ut, tatt lærertrening i yoga, jobbet som yogainstruktør, dykket inn i Ashtangayoga, og reist til Mysore for å praktisere i Ashtanga Yogaen sin hovedstad. Her er min yogahistorie.
Nå har jeg drevet med yoga daglig i tre år! Og på den tiden har det skjedd mye. Jeg har hatt mange ulike erfaringer gjennom yogaen, og vokst mye som person. På tre år har jeg fått reise til India og Spania, totalforandret meg innvending og ut, tatt lærertrening i yoga, jobbet som yogainstruktør, dykket inn i Ashtangayoga, og reist til Mysore for å praktisere i Ashtanga Yogaen sin hovedstad. Her er min yogahistorie.
August 2018 // ved Adiyogistatuen utenfor Isha Yoga Center
Yoga har endret livet mitt. Det har vært min opplevelse av hele mitt hjerte. Derfor vil jeg skrive dette innlegget, for å oppsummere min yogareise fra tre år tilbake, til i dag.
Jeg hadde en superfin oppvekst. Jeg var et lykkelig og rart lite barn som hadde det som plommen i egget. Jeg likte skolen, vennene mine, og å danse. Og selv om jeg kunne være surrete og usikker, klarte jeg meg fint. Men på videregående begynte jeg å slite. Jeg tilpasset meg dårlig hverdagen på skolen. Og når man ikke trives, går livskvaliteten og produktiviteten ned. Karakterene mine ble dårligere, jeg brydde meg ikke om noe, forlot interessene mine, mistet venner, trøstespiste, fikk dårligere helse og var mye alene. Jeg hadde det rett og slett ikke bra. I stedet var jeg redd, forvirra og tiltaksløs mesteparten av tiden.
Juni 2015 // 19 år og siste dag på videregående
Jeg trengte et skifte! Jeg søkte etter noe som kunne gi hverdagen mening igjen. Etter litt betenkningstid, fallt valget på yogalinja ved Hadeland Folkehøgskole. Yoga hadde jeg alltid hatt lyst til å prøve, så det måtte jo bli bra.
Mai 2016 // Klassebilde av Yogaklassen på Hafos 15/16
På folkehøgskolen fikk jeg en ny start. Etter en vanskelig ungdomstid ble det helt avgjørende for meg å komme til et miljø fritt for krav og prestasjon. På yogalinja gjorde vi Hatha yoga fire dager i uker. Jeg la også om kostholdet til å bli vegetarianer, gikk lange turer og gjorde taekwondo og chi gong. Det ble et sårt trengt livsstilskifte. Nå følte jeg meg bedre enn jeg hadde gjort på flere år.
Jeg la også merke til at jeg lett kom inn i de fleste yogaøvelser. Ja visst, yoga skal være et sted fritt for prestasjon. Men for meg var det viktig å føle at jeg fikk til noe. I flere år hadde jeg vært skoletaperen som satt hjemme alene i helgene. Plutselig ble jeg lagt merke til for å være flink. Det kjentes godt. Å gjøre noe jeg likte og mestret, var med på å begynne å bygge opp igjen selvfølelsen.
Året på folkehøgskolen ble gøy, lærerikt og bød på store forandringer. Siden jeg hadde vært på sidelinjen av livet i noen år, synes jeg det var utfordrende å komme på bena igjen som et helrundet menneske. Kanskje spesielt sosialt, der jeg gikk inn i ustabile relasjoner. Jeg hadde vanskelig for å regulere følelsene mine, og kunne bli lei meg og sint for den minste ting. Her hadde jeg en lang vei å gå, før jeg kunne forholde meg til andre på en ok måte igjen. Det var i blant vanskelig, men også svært viktig å utfordre meg selv på denne måten. Alt i alt ble året på folkehøgskolen kanskje det viktigste i mitt liv. Her la jeg grunnlaget for yogapraksisen jeg har i dag. Jeg ble kjent med mange hyggelige mennesker, og fikk en spennende reise til Rishikesh i India. Jeg lærte også å ta vare på meg selv igjen etter en vanskelig periode. Min tid på Hadeland Folkehøgskole er jeg derfor evig takknemlig for.
April 2016 // På klassetur til Rishikesh i India
Men så tok folkehøgskolen også slutt. Og nok en gang hadde jeg ikke peiling på hva jeg skulle gjøre. Gode karakterer fra videregående hadde jeg ikke, og å flytte hjem til vestlandsbygda så jeg på som uaktuelt. Alt jeg visste var at jeg elsket å gjøre yoga! Men hvordan skulle det gi meg en fremtid eller betale regningene mine? Det kunne jeg ikke forstå.
På Folkehøgskolen hadde jeg blitt godt kjent med Sofia, yogalæreren vår. Hun så noe i meg, og inviterte meg med på sin Teacher Training i Hatha Yoga sommeren 2016. Det ville jeg selvfølgelig bli med på! Og så bar det av sted med litt for lite penger og litt for mye hjerte på et fly til Andalusiafjellene for min første lærerutdanning i yoga.
Juni 2016 // På lærerutdanning i Andalusia.
På lærerutdanningen drev vi med meditasjon og yoga før morgengry, lærte om anatomi, ayurveda og yogafilosofi, spiste mat fra den økologiske gården i bodde på, og våknet av en påfugl som kakla utenfor døren. Her lærte jeg mye, og ser i ettertid hvordan dette kurset har formet meg. Alt fra hvordan jeg lager mat, til hvordan jeg tegner opp yogatimer, til elementprinsipper innenfor ayurveda og tradisjonell kinesisk medisin. For ikke å snakke om at det gav meg en lærertrening for å kunne bli yogainstruktør! Lærerkurset i Spania er også en tid jeg er evig takknemlig for, og åpnet mange dører i ettertid.
Da jeg kom tilbake fra Spania ble ting derimot litt mindre harmonisk. Før jeg tok flyet til Spania hadde jeg nemlig løpt hjemmefra :)))!!. Hovedgrunnen var at jeg var forelska i en gutt som bodde i Oslo. Det funka ikke mellom oss, og jeg kom hjem til Norge med et knust hjerte og en tom bankkonto. Superdupert. Det endte hvertfall med at jeg høsten 2016 flyttet hjem igjen til Sunnmøre.
Nå var jeg langt nede. Uten utdanning, jobb eller ressurser ante jeg ikke hva jeg skulle ta meg til. Men så kom inspirasjonen. Jeg hadde jo for Guds skyld tatt en Teacher Training i Yoga, og den måtte jeg ta i bruk. Hallo, dette var jo lidenskapen min! Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Jeg hadde bodd noen måneder i Oslo, før jeg flyttet hjem igjen. Der hadde jeg jobba stumpen av meg med å levere ut søknader og stikke hodet mitt frem overalt, for å skaffe jobb, inntekt og bosted. Som jeg også hadde fått til, helt alene i Oslo i en alder av 19 år. Dette lærte meg at jeg kunne få til alt, så lenge jeg jobbet hardt for det. Derfor var jeg ikke redd for å ta i et tak, for å stable livet mitt på beina igjen hjemme på Sunnmøre. Jeg nektet rett og slett å gi opp.
Oktober 2016 - Desember 2017 // Her bodde jeg hjemme på Sunnmøre, og jobbet som yogainstruktør.
Bilde 1: Min første hjemmelagde plakat til min første yogatime
Bilde 2: Sammen med gjengen fra YogaNo studio
Video: En fri yogaflyt fra yogastudioet
Etter kort tid fikk jeg meg jobb på helsekostbutikk, og jobb som yogainstruktør på det lokale yogastudioet. Raskt ble dagene fyllt opp igjen, og i hele 2017 kjørte jeg rundt i den lille røde bilen min, for å undevise yoga rundt om kring. Det ble en fin og utfordrende tid. for selv om man har tatt 200 timer i yoga, er man ikke ferdig yogalærer av den grunn. Det fikk jeg snart erfare. Rollen som yogalærer er selvstendig, man må skape sin egen jobb, ta iniativ, prøve og feile. Likevel kom jeg meg greit på plass, og fikk mye erfaring på kort tid. Snart underviste jeg 7-8 timer i uken, og var stadig opptatt med å skrive yogasekvenser eller instruere en klasse hatha yoga. Jeg er supertakknemlig for tiden jeg fikk på Yogano studio sammen med Linn, og de andre flinke yogalærerene. Av Linn fikk jeg også mange utfordringer med å lage yogaklasser, som jeg fikk god erfaring av.
På denne tiden oppdaget jeg også Ashtanga Yoga, som er min hovedpraksis i dag. En Februardag i 2017 lastet jeg ned "Ashtanga Yoga Primary Series by Kino Macgregor" på pcen. Og jeg var oppslukt av Ashtanga yoga fra første stund. Jeg gjorde yogaen sammen med Kino på badet hver morgen, og snart hadde jeg lært meg øvelsene på videoen utenat.
Bilde 1: Min første hjemmelagde plakat til min første yogatime
Bilde 2: Sammen med gjengen fra YogaNo studio
Video: En fri yogaflyt fra yogastudioet
Etter kort tid fikk jeg meg jobb på helsekostbutikk, og jobb som yogainstruktør på det lokale yogastudioet. Raskt ble dagene fyllt opp igjen, og i hele 2017 kjørte jeg rundt i den lille røde bilen min, for å undevise yoga rundt om kring. Det ble en fin og utfordrende tid. for selv om man har tatt 200 timer i yoga, er man ikke ferdig yogalærer av den grunn. Det fikk jeg snart erfare. Rollen som yogalærer er selvstendig, man må skape sin egen jobb, ta iniativ, prøve og feile. Likevel kom jeg meg greit på plass, og fikk mye erfaring på kort tid. Snart underviste jeg 7-8 timer i uken, og var stadig opptatt med å skrive yogasekvenser eller instruere en klasse hatha yoga. Jeg er supertakknemlig for tiden jeg fikk på Yogano studio sammen med Linn, og de andre flinke yogalærerene. Av Linn fikk jeg også mange utfordringer med å lage yogaklasser, som jeg fikk god erfaring av.
På denne tiden oppdaget jeg også Ashtanga Yoga, som er min hovedpraksis i dag. En Februardag i 2017 lastet jeg ned "Ashtanga Yoga Primary Series by Kino Macgregor" på pcen. Og jeg var oppslukt av Ashtanga yoga fra første stund. Jeg gjorde yogaen sammen med Kino på badet hver morgen, og snart hadde jeg lært meg øvelsene på videoen utenat.
April 2017 // Hjemmepraksis i Ashtangayoga
Selv om jeg hadde det fint hjemme, visste jeg at det var midlertidig å bo på Sunnmøre. Jeg måtte ut igjen. Erfare, leve og nå mitt fulle potensiale. Etter å ha blitt forelsket i Ashtanga Yoga, hadde jeg også fått et nytt mål. Jeg bare visste at jeg måtte til Mysore for å praktisere Ashtanga Yoga. Men for å komme til India og Mysore, måtte jeg først praktisere hos en sertifisert Ashtanga Yoga lærer. Derfor flyttet jeg til Oslo i Januar 2018, for å finne en sertifisert Ashtangalærer, som kunne hjelpe meg et steg nærere drømmen om Mysore.
2018 // Bilde fra ledet time på Puro Yoga. Meg i lilla tank top til høyre.
I Oslo la jeg fra meg lærerrollen, og gikk fullt inn for å praktisere Ashtanga Yoga. På Puro Yoga i Oslo praktiserte jeg daglig under Manuel Ferreira og Pernille Bønkan. Jeg fikk lære nye ashtangaøvelser, og følte at jeg utviklet meg. En dag fortalte Manuel at det var åpent for å søke om plass for å praktisere Ashtanga i Mysore. Jeg visste med en gang at jeg måtte søke. På første søknad fikk jeg avslag, og ble skuffa. Men andre søknad ble godkjent. Jeg ble utrolig glad, og spent for å reise til India for å realisere min drøm. Jeg jobbet doble vakter på cafe og butikk for å spare opp penger til Indiareisen. Og hele livet var bare jobb og yoga. Men det var verdt det, for jeg visste at å reise til Mysore var noe jeg ville mer enn noe annet.
Juli 2018 // Alle mine eiendeler pakket i tre esker, og to kofferter. Klar til å reise til India og praktisere Ashtanga Yoga.
Etter å ha vasket og pakket ned rommet mitt i Thorvald Meyers Gate, reiste jeg avsted natt til 24 Juli. Jeg hadde sommerfugler i magen, og åpne dører i kropp og sjel for reisen jeg skulle ut på. Det ble en fantastisk reise der jeg i fem uker fikk fordype meg i Ashtanga Yoga i Mysore. Jeg sto opp tidlig om morgenen, gikk til shalaen, praktiserte yoga sammen med 100 andre, drakk kokosnøtt, dro på sanskrittimer med indiske professorer, besøkte tempel, spiste dosa, og klappet hellige kyr. August suste avgårde, og snart var eventyret over. Det er vanskelig å ordlegge opplevelsen, men at det bevegde noe dypt inne i meg, det vet jeg. Og jeg er helt sikker på at jeg skal tilbake til Mysore for å praktisere Ashtanga Yoga.
Selv om jeg hadde det fint hjemme, visste jeg at det var midlertidig å bo på Sunnmøre. Jeg måtte ut igjen. Erfare, leve og nå mitt fulle potensiale. Etter å ha blitt forelsket i Ashtanga Yoga, hadde jeg også fått et nytt mål. Jeg bare visste at jeg måtte til Mysore for å praktisere Ashtanga Yoga. Men for å komme til India og Mysore, måtte jeg først praktisere hos en sertifisert Ashtanga Yoga lærer. Derfor flyttet jeg til Oslo i Januar 2018, for å finne en sertifisert Ashtangalærer, som kunne hjelpe meg et steg nærere drømmen om Mysore.
2018 // Bilde fra ledet time på Puro Yoga. Meg i lilla tank top til høyre.
I Oslo la jeg fra meg lærerrollen, og gikk fullt inn for å praktisere Ashtanga Yoga. På Puro Yoga i Oslo praktiserte jeg daglig under Manuel Ferreira og Pernille Bønkan. Jeg fikk lære nye ashtangaøvelser, og følte at jeg utviklet meg. En dag fortalte Manuel at det var åpent for å søke om plass for å praktisere Ashtanga i Mysore. Jeg visste med en gang at jeg måtte søke. På første søknad fikk jeg avslag, og ble skuffa. Men andre søknad ble godkjent. Jeg ble utrolig glad, og spent for å reise til India for å realisere min drøm. Jeg jobbet doble vakter på cafe og butikk for å spare opp penger til Indiareisen. Og hele livet var bare jobb og yoga. Men det var verdt det, for jeg visste at å reise til Mysore var noe jeg ville mer enn noe annet.
Juli 2018 // Alle mine eiendeler pakket i tre esker, og to kofferter. Klar til å reise til India og praktisere Ashtanga Yoga.
Etter å ha vasket og pakket ned rommet mitt i Thorvald Meyers Gate, reiste jeg avsted natt til 24 Juli. Jeg hadde sommerfugler i magen, og åpne dører i kropp og sjel for reisen jeg skulle ut på. Det ble en fantastisk reise der jeg i fem uker fikk fordype meg i Ashtanga Yoga i Mysore. Jeg sto opp tidlig om morgenen, gikk til shalaen, praktiserte yoga sammen med 100 andre, drakk kokosnøtt, dro på sanskrittimer med indiske professorer, besøkte tempel, spiste dosa, og klappet hellige kyr. August suste avgårde, og snart var eventyret over. Det er vanskelig å ordlegge opplevelsen, men at det bevegde noe dypt inne i meg, det vet jeg. Og jeg er helt sikker på at jeg skal tilbake til Mysore for å praktisere Ashtanga Yoga.
August 2018 // Utenfor KPJAYI og den historiske Jois shalaen i Mysore, India. En drøm som gikk i oppfyllelse.
Og alt dette leder frem til i dag. I September kom jeg tilbake fra India, og er fremdeles bosatt i Oslo. Nå jobber jeg på barnehage og på cafe, og praktiserer Ashtanga 5-6 dager i uken hos Puro Yoga i Oslo. For å være helt ærlig, så vet jeg fremdeles ikke hvor veien går videre. Jeg vet bare at jeg elsker å gjøre yoga, og at jeg ønsker å dele dette med verden. Min ambisjon er å jobbe fulltid med yoga her i Oslo som instruktør og formidler. Men jeg vet at å oppfylle denne ambisjonen vil ta tid og hardt arbeid. Jeg har fortsatt en lang vei å gå før jeg er en helrundet yogalærer.
De tre siste årene av livet mitt har vist meg at total forandring er mulig, dersom du har en klar intensjon, og jobber hver dag. Å finne yoga var en gave, å paktisere yoga er et valg. Men det er det beste valget jeg har tatt, og det har gjort meg til personen jeg er i dag.
November 2018 // Etter tre års yogapraksis, prøver jeg meg på yogaøvelsen Skorpionen. En krevende armbalanse som krever styrke, balanse og fleksibilitet.
Dette har vært min yogahistorie de siste tre årene. Det er en historie som jeg er glad og stolt over å fortelle, og som har betydd mye for meg. Hvor veien går videre, vet jeg ikke. Men jeg gleder meg til å finne ut av det. I livet får vi aldri alle svarene på en gang, men pakker de ut en etter en når vi er klar for det. Hele sannheten av livet mitt vet jeg ikke enda, men jeg vet at gjennom yoga vil sannheten utfolde seg. I mellomtiden skal jeg fortsette å praktisere.
Dette har vært min yogahistorie de siste tre årene. Det er en historie som jeg er glad og stolt over å fortelle, og som har betydd mye for meg. Hvor veien går videre, vet jeg ikke. Men jeg gleder meg til å finne ut av det. I livet får vi aldri alle svarene på en gang, men pakker de ut en etter en når vi er klar for det. Hele sannheten av livet mitt vet jeg ikke enda, men jeg vet at gjennom yoga vil sannheten utfolde seg. I mellomtiden skal jeg fortsette å praktisere.
No comments:
Post a Comment