Saturday 6 April 2019

femteapril



Hvordan vet vi om valgene vi tar er riktige eller gale? Tross alt, det finnes ingen fanfare som går av og varsler oss om retningen av valgene vi tar. Vi får ingen kjeks og klapp på hodet som hundene ved å utføre lette og/eller vanskelige triks. Etter at vi har blitt voksne kan ikke mamma og pappa lengerfortelle oss hva vi skal gjøre. En dag bare står du der: og må velge selv hvem du vil være.

Noen ganger ser jeg på små barn og blir litt misunnelig. Nei, ikke sånn på ekte så klart. Bare sånn bitte litte fantasi sjalu. Fordi de har så liten verden av hva som gjør dem glad og trist. Så enkelt syn på livet. Så mange gode grenser å holde seg innenfor. Når du blir eldre så blir rammene større og større, til slutt så får du penselen i hånda og, vær så god, herfra kan du male bildet helt selv. Men hva skal du male?

Noen drømmer har vi, som går i oppfyllelse. Andre drømmer har vi, som blir knust. Jeg husker første forelskelsen, da hjertet ble totalvraka. Jeg satt gråtkvalt på telefonen med bestevenninna. Trodde aldri hjertesmerte skulle gå over. Men vipps, så er det over likevel, og man føler ikke så mye mer. Bryr seg ikke, noen gutter drar og man tenker bare "jaja, you do you, and i'll do me". Man er bare jomfruforelska en gang. Etterpå blir man herda, kanskje til og med foredla? Hvertfall blir man sterkere, tåler litt mer, prioriterer bedre og kan bruke ressursene sine bedre. Trekker på skuldrene og prøver på nytt, i stedet for å gråte og gi opp. On to the next one.

Poenget er vel, ja hva er vel det? Jeg er, som de fleste andre mennesker, redd for at tiden skal løpe fra meg. At jeg skal ta alle de gale valgene, og ende opp med et liv jeg ikke ville ha. Ende opp med å skylde på alle andre, men sitte med den knusende sannheten langt inn i margen: det var mitt ansvar, dette livet.

Var det alt eller ingenting? Jeg var alltid den som gav ingenting eller alt. Så var alt for ingenting? Eller finnes det ingenting vi kan gi alt for?

Blanke lerret. Her, ta penselen. Det er ditt bilde nå. Trekk pusten, og følg følelsen. Riktig eller galt, det er ditt valg. Mal bildet og bli til akkurat slik som du er. Fordi denne friheten er din: bildet i rammen. Det er deg, og du kan være akkurat den du ønsker å være.

No comments:

Post a Comment