I det siste

Phew. Nå har jeg ikke oppdatert her på en stund. Fort gjort. Man faller av, og så hekter man seg på igjen. Ikke at det har skjedd så voldsomt mye i mitt liv siden sist. Men litt, kanskje. Eller, som i et vanlig liv, tror jeg. 

17 mai var fin. Jeg feiret sammen med Kishore i Volda. Frokosten spiste vi sammen med studievenner av Kishi. Så gikk vi litt i toget, spiste soft is, og nøt det latterlig fine 17 mai været.

Senere på kvelden dro vi på grilling med venner av Kishore igjen. Kjæresten min jobber ved internasjonalt kontor for utviklingsstudenter i Volda. De hadde en stor grillfeiring 17. Spiste veggisburger, satt i gresset, snakket med Lise, så på dem som lekte med frisbee og slo hjul. Fint.

Se dette innlegget på Instagram

Going through a period where practice feels boring, tiring, like a chore and tbh too confronting with my own shit, lol. I find it helps to change up things a little bit. Like for example practicing with music. Some people argue that ashtanga is not to be practiced with music. I say, whatever floats your boat and gets u through an everyday practice💁⛵👌 Not to say that i always feel this way about practice, mostly i enjoy it. Also, i think it is healthy to get bored and tired of what we do everyday. Do it anyway! Dicipline is one of my biggest teachers in practice. And it is not something that comes easy for me:))). Creating a feeling of stick with it-ness and preservation is something i am learning to cultivate off the mat as well. Do what you have to do, do what is needed, but be flexible about the approach. And if the music helps you through it, then absolutely use it🎶❣️ #Yoga #AshtangaYoga #DailyPractice #IntermediateSeries #Dhanurasana #Bowposture #YogaEveryday

Et innlegg delt av IK (@ik.yoga) Mai 16, 2019 kl. 9:00 PDT

Ellers så ruller og går yogapraksisen som vanlig.  Som jeg skriver over så har jeg liten motivasjon for å praktisere om dagen. Men det blir da gjort lell. Jeg tror det er fordi jeg har lite motivasjon for livet generelt. Føler meg bare slapp, sliten og forvirra... Oh well. Alt går i faser. Jeg føler at jeg har innenfra og utenfra perspektiv på hele greia samtidig. Jeg kjenner på alt det kjipe, men jeg kjenner også at det er helt ok å ha det slik, og at det er uungåelig at det vil endre seg.

Denne boka har jeg lest ferdig på 3 dager. En fantastisk bok. Poetisk, mørk, forferdelig, satirisk. Parfymen handler om hovedpersonen Jean Baptiste Grenouille, en mann med ikke eksisterende følelsesliv og verdens beste luktesans. Boken følger hans besettelse av lukter, og alt han er villig til å gjøre for å fange dem. En virkelig god bok, kanskje en av de beste jeg har lest. Ved første øyekast er det lett å dømme hovedpersonen som syk/gal/the bad guy. Men gjennom bokens satire og mørke humor, blir kritikken også satt på menneskene rundt. Genial. Anbefales på det sterkeste.

Og så er det jo fantastisk nydelig ute. Mai-August må vel være de aller aller fineste månedene? Det er så lunt og lyst og vakkert ute. Hele verden blir mer behagelig, liksom. Det setter jeg skikkelig pris på.

For å være ærlig, så er det mange ting som føles helt opp-ned i min verden akkurat nå. Masse spørsmålstegn og angst, egentlig. Men man må bare leve gjennom det og nøste opp i sine egne knuter. Livet er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det. Tross alt.

Nydelig

Så nydelig vakker sang og musikkvideo fra FKA twigs. Frysninger. Poledance og hjertesorg issa big mood.

Snø i Mai??

Dette bildet er fra Mars, men i dag våknet jeg opp til enda mer snø utenfor vinduet. For en god uke siden var det 20 grader ute, og nå er viser gradestokken 0 og blomsterbeddene er dekket med snø? Not good, at all.

Jeg har blitt så lite ekspressiv med ord. Jeg har så mye på hjertet, men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det lenger. En god blanding av å vokse litt mer opp, gryende konsekvenstenkning, mindre eksponeringsbehov, andre måter å prosessere tanker og følelser på. Ja, noe slikt.

Om livet mitt akkurat nå hadde vært et dyr, så ville det vært en snegle. Jeg føler ting går himla sakte, og at jeg sitter litt fast i eget slim. Jeg har satt meg selv i en situasjon der livet liksom ikke 'starter' ordentlig før i August. Det er utrolig dårlig timing for dette. Jeg vil bare spikre rammene fast og komme i gang, men det kan ikke skje før jeg kommer hjem igjen i August.

Om noe, så må jeg ta det som læring. Kjip læring, men like fult. Jeg har hatt mange mønster i livet mitt der jeg har gjort meg avhengig av andre/gjort meg selv liten/lent meg på fortid og dårlig selvtillit. Dette mønsteret må endre seg for at livet og veksten skal gå fremover. Kan godt hende jeg har hatt godt av å 'sitte litt i det' for å kjenne ordentlig på at dette må endre seg. Nok nå.

Nå vil jeg koste snøen ut av mai, og koste støvet ut av livet. På tide å være den endringen jeg ønsker å se i mitt eget liv.