Monday 1 April 2019

Ashtanga dagbok 6, uke 52, 2018 (02.01.19.)

(Dette innlegget ble originalt publisert 02.01.19. på bloggen ikyoga.blogg.no)

Årets siste Ashtangdagbok. Og mine siste dager hjemme før jeg drar tilbake til Oslo. Det har vært noen nydelige dager hjemme, og helt ærlig kommer jeg til å savne det veldig når jeg drar til Oslo igjen. I praksisen min har det også skjedd mye. På et år har jeg lært halve intermediate series, det synes jeg er fint. Enda finere er det at jeg har holdt en jevn praksis hele året, med 5-6 dager praksis hver uke. Og det beste er alt det gode praksisen fører med seg. Mer ro, bedre disiplin og et jevnere sinn. Jeg takker for 2018, og ønsker 2019 veldig velkommen.


Antall dager med praksis: 5/7

Morgen/kveld: 5 kveld. Døgnrytmen er heelt ødelagt nå som jeg er hjemme på ferie.

Form: Er i ok form. Men jeg har blitt litt slapp i ferien, så klart. Og så har jeg plutselig veldig vondt nederst i ryggen. Jeg kjenner at det påvirker praksisen, og det er kjedelig. Spesielt i dype bakoverbøyer som kapotasana, i foroverfolder, og mest av alt i beina bak hodet - asanas. Au.
Jeg har tidligere vært utrolig heldig og kjent lite/ingen smerte i yogapraksisen. Nå som det skjer, vet jeg ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det..

Månedag/Lørdag: Ingen månedag. Tok fri Onsdag og Lørdag.

Motivasjon og energi: Lite motivasjon. Mye på grunn av ryggen, og at det rett og slett er vondt å praktisere. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, men tror jeg må snakke med lærerne mine om dette.

Dette går bra: At jeg praktiserer daglig.

Dette er vanskelig: Å ha vondt i ryggen. Jeg kjenner også at jeg liksom ikke får kontakt med pusten. Da forsvinner hele flyten i praksisen. For å være ærlig kjennes praksisen hakkete og tung om dagen.

Refleksjoner: Har ikke så mange refleksjoner denne uken. Bare at jula har vært god. Og at jeg vil slutte å ha vondt i ryggen.

Karandavasana update:  Jeg forstsetter å lande. Hvilket er en gledelig overraskelse. Så her går det framover. Men jeg kjenner at det er vanskelig å finne styrke fra kjernen. Jeg 'dumper' liksom ned på armene i stedet. Jeg tror litt av nøkkelen til denne asanaen, er å finne kontroll fra kjernen til å senke beina ned. Så dette kan jeg jobbe med fremover.

Dette vil jeg fokusere på videre: Være varsom og lyttende mot kroppen min. Akseptere, åpne, puste. Ikke fokusere på hva jeg får til/ikke får til, men heller prøve å være så tilstendeværende og kjærlighetsfull som overhodet mulig.

No comments:

Post a Comment