Ashtanga dagbok 4, uke 49, 2018 (07.12.18.)

(Dette innlegget ble originalt publisert 07.12.18. på bloggen ikyoga.blogg.no)

Hei og hå. Sist uke uteble, men nå er jeg her med ny ashtanga dagbok for denne uka. Siden sist har det snødd, og verden ligger under et hvitt teppe. Det er koselig og sånn, men... Jeg må ærlig innrømme at jeg misliker denne tiden av året. Det er så mørkt og kaldt og jeg blir så deppa. Men snart snur sola, og snart er det jul, og det er jo bra. Nok om det, mer om yoga:

Antall dager med praksis: 6/7

Morgen/kveld: 6 morgen

Form: Er i god form igjen etter omgangssyken. Hvilket jeg er glad for så klart. Ellers litt sliten og trøtt, men det er veldig overlevbart!

Månedag/Lørdag: Månedag faller på nymåne og Fredag denne uken. Egentlig er Lørdag fri også, men jeg tror jeg vil gjøre en en egenpraksis i morgen tidlig, siden jeg har god tid og ikke skal på jobb.

Motivasjon og energi: Er så himla stiv og sliten i kroppen for tiden! Vet ikke om det er vinteren eller hva det er. På Torsdag var kroppen så 'lukket' overalt at hele praksisen føltes ut som å dra seg gjennom en myr:))). Men jeg tror det er ekstra, ekstra viktig å praktisere når man har det sånn. Jeg merker også at mange vanskelige tanker dukker opp når kroppen er slik. Det er en sjanse til å være tilstede med tanker og følelser. Da er det superviktig å ikke løpe vekk, men ha ubetinget tilstedeværelse.

Dette går bra: At jeg har vært så himla flink å stå opp denne uka! Bare morgenpraksis, det er sånn jeg vil ha det. Men det sitter langt inne å stå opp så tidlig hver dag. På en måte er dette en fantastisk praksis for meg, for jeg har alltid hatt så vanskelig for å stå opp.

Dette er vanskelig: Nettopp det å tørre å være med seg selv i vonde og vanskelige følelser. Man vil jo ikke. Jeg har hvertfall mer lyst til å døyve smerte med mat, tv, shopping og gud vet hva. Men nei, man må tørre å være tilstede i stedet.

Refleksjoner:

Å føle tilknytning.

Det er i hovedsak hva yoga betyr for meg, å føle tilknytning til meg selv og verden rundt meg. Ofte er det vanskelig. Fordi det er mange deler av meg selv jeg absolutt ikke vil føle tilknytning til. Men når du gjør ærlighet og nærhet til din daglige praksis, så kommer det vonde med det gode. Negative tanker, følelser og minner kommer opp. Og det gjør ofte veldig, veldig vondt.

I det siste har jeg hatt vanskelig for å føle tilknytning til meg selv. Og jeg tror grunnen er at jeg ikke har lyst å føle hvordan jeg egentlig har det. Dette manifesterer seg i kroppen som stivhet, at jeg ikke puster ordentlig, ikke føler kroppen min som en enhet, at tankene kjører som et tog. Jeg prøver å løpe vekk fra meg selv, fordi jeg ikke orker å kjenne tilknytning til de vonde følelsene.

Men tilknytning til seg selv, betyr å omfavne alt av deg selv. Å kjenne tilknytning til de gode og de dårlige sidene. Hvis du bare vil ha de gode sidene av deg selv, kommer du aldri til å kjenne ekte tilknytning. Du må bokstavelig talt knytte sammen det gode og dårlige som tråder på et teppe. For bare når teppet er helt og uten hull, kan det fungere som en helhet.

For meg er det dette som er det ekte arbeidet i yoga. Å knyte sammen de løse trådene av deg selv med uendelig tilstedeværelse og nærhet. Det er bare det som funker. Når jeg nå er inne i en 'dårlig' periode, så er ikke målet å endre det. Målet er å være tilstede, og å gi like mye kjærlighet til meg selv i godt og vondt. Fordi det finnes ti tusen måter å distrahere seg selv på, men kjærlighet er det eneste som funker i lengden.

I praksisen gjør vi bindinger, fysisk, psykisk og spirituelt

Karandavasana update: Nei nå skal du høre. En gang i forrige uke begynte jeg å lande i karandavasana! Og det har skjedd flere ganger siden den gang. Det synes jeg er... gøy! for å være ærlig. Joda, ofte kræsjer jeg ned i albuene, men! jeg lander. Og det er fremgang. Og fremgang skal man alltid være glad for, synes jeg. Når det gjelder å løfte opp igjen... så er det nok lenge til det skjer, haha. Men jeg er tålmodig. Så lenge jeg putter inn arbeidet hver dag, har jeg ingenting å frykte.

(Skal få inn en 'lande i karandavasana' video her!)

Dette vil jeg fokusere på videre: Lytte til det som foregår på innsiden med oppmerksomhet og kjærlighet. Tørre å være tilstede med vonde følelser, og snu dårlige vaner om til gode.​





Namaste godtfolk!