Antall dager med praksis: 6/7
Morgen/kveld: 4 morgen, 2 kveld
Form: Jeg er i mye bedre form. Ikke forkjølet lenger, og ikke noe snørr. Det er bra. Yoga er jo en praksis som handler om pusten, og da er det skikkelig irriterende å være snørrete.
Månedag/Lørdag: Ingen månedag denne uken. Lørdag tok jeg fri fra praksis, tradisjonen tro.
Motivasjon og energi: Helt ærlig, jeg er så sliten om dagen. Jeg tror det har med mørketiden å gjøre. Og at jeg er oppe i 0400/0500 tiden, praktiserer yoga, og jobber åtte timer med en gjeng sprelske toåringer. Når jeg kommer hjem vil jeg bare legge meg under dyna og skru av lyset. Jeg er hjemme i 1800 tiden, og når jeg må stå opp klokka fem dagen etter, har jeg et par timer fri før jeg legger meg. Har ikke overskudd til å gjøre noe særlig annet enn jobb og yoga. Jeg vil så gjerne jobbe mer med å etablere meg som yogainstruktør, men føler ikke at jeg har plass til det i hverdagen... Det er kjipt. Men sånn er det i blant.
Dette går bra: At jeg møter opp på matta hver dag. Det er viktig. I kalde November opplever jeg yogapraksisen som en stor støtte i hverdagen. Trygghet, stabilitet, noe å gå til. Det føles bra,
Dette er vanskelig: Å finne roen når jeg går på matta. Jeg kjenner at det er mye uro i meg, mye jeg ikke vil kjenne på. Dette kjenner jeg også i pusten, som ikke vil ekspandere opp til brystkassa. Når jeg drar pusten opp til brystkassa, skuldrene og øverste del av ryggraden blir det stivt og vanskelig. Jeg kjenner at dette er deler av meg selv som trenger enda mere rom og tilstedeværelse.
Refleksjoner:
Morgen/kveld: 4 morgen, 2 kveld
Form: Jeg er i mye bedre form. Ikke forkjølet lenger, og ikke noe snørr. Det er bra. Yoga er jo en praksis som handler om pusten, og da er det skikkelig irriterende å være snørrete.
Månedag/Lørdag: Ingen månedag denne uken. Lørdag tok jeg fri fra praksis, tradisjonen tro.
Motivasjon og energi: Helt ærlig, jeg er så sliten om dagen. Jeg tror det har med mørketiden å gjøre. Og at jeg er oppe i 0400/0500 tiden, praktiserer yoga, og jobber åtte timer med en gjeng sprelske toåringer. Når jeg kommer hjem vil jeg bare legge meg under dyna og skru av lyset. Jeg er hjemme i 1800 tiden, og når jeg må stå opp klokka fem dagen etter, har jeg et par timer fri før jeg legger meg. Har ikke overskudd til å gjøre noe særlig annet enn jobb og yoga. Jeg vil så gjerne jobbe mer med å etablere meg som yogainstruktør, men føler ikke at jeg har plass til det i hverdagen... Det er kjipt. Men sånn er det i blant.
Dette går bra: At jeg møter opp på matta hver dag. Det er viktig. I kalde November opplever jeg yogapraksisen som en stor støtte i hverdagen. Trygghet, stabilitet, noe å gå til. Det føles bra,
Dette er vanskelig: Å finne roen når jeg går på matta. Jeg kjenner at det er mye uro i meg, mye jeg ikke vil kjenne på. Dette kjenner jeg også i pusten, som ikke vil ekspandere opp til brystkassa. Når jeg drar pusten opp til brystkassa, skuldrene og øverste del av ryggraden blir det stivt og vanskelig. Jeg kjenner at dette er deler av meg selv som trenger enda mere rom og tilstedeværelse.
Refleksjoner:
Hva er det som gir god flyt i en yogapraksis? For meg er det dette:
Å finne den samme freden inni meg selv, i avslappende så vel som utfordrende øvelser. Det er motsatt, men det er det samme. Når jeg er passasjer med pusten, rolig i kropp og sinn, da er ingenting umulig. Å ha ro gir rom! Redsel skaper tilbaketrekning og tensjon i kroppen, og da kommer jeg ingen vei. Mens ro i jevn pust og jevnt sinn, skaper grobunn til å utforske det utfordrende.
Da jeg først begynte å lære armbalanser og inversjoner, følte jeg meg så stressa! Alt var bare umulig, og jeg var kjemperedd. Hele praksisen gruet jeg meg til den utfordrende øvelsen som kom til slutt. Slik har jeg spesielt hatt det med Pincha Mayurasana og Karandavasana. Når jeg kom til disse øvelsene i praksisen tenkte jeg bare "nei. det går ikke. jeg faller ned. jeg klarer det ikke"
Jeg tenker fortsatt det, ofte. Og når tvilen og frykten tar overhånd, faller jeg ned. Det er fascinerende å observere det skiftet i sinnet. Mens du er opp ned, balanserer hele kroppen på armene. Det er bare et millisekund med forskjell som skal til. Forskjellen på tro og tvil er avgjørende. Og i det øyeblikket tvilen sniker inn, så faller du ned.
Hvordan kunne jeg endre dette? Jeg ville jo beholde balansen og styrken, ikke hele tiden falle ut av det utfordrende. Jeg var lei av å være redd, så jeg prøvde noe nytt. Fra første pust i yogapraksisen jobbet jeg med å erstatte frykten med letthet! "letthet, letthet, letthet" ble mitt mantra gjennom praksisen. Når jeg kjente de tunge følelsene i kropp og sinn, så jeg for meg at jeg aktivt tok tak i tyngden, og sa til meg selv: "dette er lett". Det fungerer bare hvis du tror på det av hele ditt hjerte, men da fungerer det også fullt og helt.
Min opplevelse av Ashtanga Yoga har vært veldig energetisk. Jeg er kanskje ikke den sterkeste eller flinkeste rent fysisk. Men jeg har jobbet med transformasjonen fra innsiden og ut. Fra følelse til fysisk manifestasjon. Selvfølgelig er ashtanga yoga også en fysisk reise. Men for meg har utviklingen oftest handlet om å endre en begrensende tanke, følelse eller oppfatning. Og først når du gjør endringene på innsiden, kommer de til syne på utsiden.
Så finn freden. Uansett om du sitter komfortabelt, eller er opp ned. Finn freden på innsiden først, så utfolder alt seg på utsiden etterpå.
Karandavasana update: Som nevnt over her, så handler det om å finne ro og fokus i denne øvelsen. Noen ganger står jeg, noen ganger faller jeg. Men jeg fortsetter alltid å praktisere.
Å finne den samme freden inni meg selv, i avslappende så vel som utfordrende øvelser. Det er motsatt, men det er det samme. Når jeg er passasjer med pusten, rolig i kropp og sinn, da er ingenting umulig. Å ha ro gir rom! Redsel skaper tilbaketrekning og tensjon i kroppen, og da kommer jeg ingen vei. Mens ro i jevn pust og jevnt sinn, skaper grobunn til å utforske det utfordrende.
Da jeg først begynte å lære armbalanser og inversjoner, følte jeg meg så stressa! Alt var bare umulig, og jeg var kjemperedd. Hele praksisen gruet jeg meg til den utfordrende øvelsen som kom til slutt. Slik har jeg spesielt hatt det med Pincha Mayurasana og Karandavasana. Når jeg kom til disse øvelsene i praksisen tenkte jeg bare "nei. det går ikke. jeg faller ned. jeg klarer det ikke"
Jeg tenker fortsatt det, ofte. Og når tvilen og frykten tar overhånd, faller jeg ned. Det er fascinerende å observere det skiftet i sinnet. Mens du er opp ned, balanserer hele kroppen på armene. Det er bare et millisekund med forskjell som skal til. Forskjellen på tro og tvil er avgjørende. Og i det øyeblikket tvilen sniker inn, så faller du ned.
Hvordan kunne jeg endre dette? Jeg ville jo beholde balansen og styrken, ikke hele tiden falle ut av det utfordrende. Jeg var lei av å være redd, så jeg prøvde noe nytt. Fra første pust i yogapraksisen jobbet jeg med å erstatte frykten med letthet! "letthet, letthet, letthet" ble mitt mantra gjennom praksisen. Når jeg kjente de tunge følelsene i kropp og sinn, så jeg for meg at jeg aktivt tok tak i tyngden, og sa til meg selv: "dette er lett". Det fungerer bare hvis du tror på det av hele ditt hjerte, men da fungerer det også fullt og helt.
Min opplevelse av Ashtanga Yoga har vært veldig energetisk. Jeg er kanskje ikke den sterkeste eller flinkeste rent fysisk. Men jeg har jobbet med transformasjonen fra innsiden og ut. Fra følelse til fysisk manifestasjon. Selvfølgelig er ashtanga yoga også en fysisk reise. Men for meg har utviklingen oftest handlet om å endre en begrensende tanke, følelse eller oppfatning. Og først når du gjør endringene på innsiden, kommer de til syne på utsiden.
Så finn freden. Uansett om du sitter komfortabelt, eller er opp ned. Finn freden på innsiden først, så utfolder alt seg på utsiden etterpå.
Karandavasana update: Som nevnt over her, så handler det om å finne ro og fokus i denne øvelsen. Noen ganger står jeg, noen ganger faller jeg. Men jeg fortsetter alltid å praktisere.
Dette vil jeg fokusere på videre: Være enda mer tilstede med det som skjer på innsiden. Ha tilstedeværelse og prosessere minnene, tankene og følelsene som kommer opp. Det er der mye av arbeidet ligger.
No comments:
Post a Comment