Monday 1 December 2014

The heart wants what it wants





Jeg elsker denne sangen av Selena Gomez. Jeg tar meg selv i å høre den igjen og igjen.

Den føles så sårbar. Hver gang jeg hører den så treffer den liksom noe? Jeg er en jente som blir utrolig lett betatt av andre mennesker. Men jeg har aldri vært sammen med noen, jeg har aldri elsket noen. Likevel så er det nesten så jeg føler smerten hennes når hun synger og fremfører denne sangen.

Det er noe med den sårbarheten. At man slipper inn. At noen tør å være hudløse og bare føle i en verden som er så opptatt av perfeksjonisme. Det er så vakkert. Sårbarhet er en styrke.

Jeg føler det samme for Björk. For eksempel i sangen hennes big time sensuality så skriker hun ut og omfavner følelsene sine. Og Marilyn Monroe. Hun lyser opp fordi hun er så full av liv og hun er så full av følelser og er så flink til å formidle.
Jeg vet ikke om dette gav helt mening. Men jeg er så glad i når folk renner over av følelser og er uperfekte og sårbare. Jeg liker denne sangen av Selena skikkelig skikkelig godt.


No comments:

Post a Comment