Jeg ligger her i pysjen min og tenker på mange ting.
Jeg har så mye frykt i meg. Ofte tenker jeg på all den ledige plassen jeg hadde hatt i meg selv dersom frykten ikke var der. Ledig plass jeg kunne fyllt med mot, selvtillit, kjærlighet, glede, optimisme, varme, motivasjon.
I livet mitt gjør jeg meg selv så liten. Jeg er så redd for å gjøre feil. Men den som intet våger intet vinner.
Tenk om jeg kunne våge å være den jeg vet jeg er. Tenk om jeg kunne våge å være stor. Da kunne jeg vunnet hele livet.
Er det frykten for å gjøre feil? Hva hindrer deg i å være den du vet du er? Selv vet jeg ikke hvem jeg er, så jeg er redd for å være noe. Jeg er redd for å VÆRE feil, selv om det ikke går an.
ReplyDelete