Hva har jeg aller lyst til å gjøre akkurat nå?
Om jeg kunne gjøre hva som helst. Om penger, tid, og ansvar ikke var en hindring. Hva hadde jeg gjort da?
Da tror jeg at jeg hadde reist.
Ikke misforstå. Jeg hadde ikke reist noe sted for å være eller bli der. Jeg hadde i stedet, konstant vært på reise. Jeg blir alltid skuffet av å komme frem. Jeg syns det gøyeste med å være på reise er toget, flyet, bussen. Følelsen av å være på vei.
Jeg skulle kjøpt flybiletter. Og hotell for bare en natt. Og så skulle jeg reist igjen neste morgen. Slik skulle jeg fortsatt. Helt til jeg ble lei.
Akkurat som Snusmumriken. Han blir aldri for lenge på et sted. Han drar bare videre, videre, videre. Akkurat det skulle jeg også gjort, i min perfekte verden.
Sånn ser himmelen ut i natt.
Det var selvsagt mye vakrere på ekte. Jeg elsker når det er stjerneklart ute. Men jeg synes det er enda vakrere når det er stjernehimmel ute med skyer som duver forbi og månen som lyser klart.
I dag har jeg:
- Vært på skole og lengtet etter helg.
- Lest en bok om nær døden opplevelser.
- Vært på russebilmøte der vi skrev hverandres omtaler til russeavisen.
- Sett på Kanye West på Skavlan.
Og nå er også denne dagen over. Adjø.
I DAG 26. Februar 2015 blir Ågot Helen 19 år! Vi dro på besøk og overrasket henne med kake, godteri og bursdagskort. Gratulerer med dagen verdens beste! ILU ❤ ❤ ❤
I dag har vært en sånn dag som gikk mye bedre enn forventet.
Jeg hadde historieprøve på skolen som jeg var veldig nervøs for. Prøvestoffet var på sånn circa 9000 sider og jeg følte ikke at jeg hadde lest meg opp godt nok. Men da jeg gikk ut av prøven følte jeg at jeg hadde gjort mitt beste, og jeg var glad for at det var over. Det lureste er alltid å prøve uansett om det ikke blir helt perfekt.
Ellers i dag har jeg vært på ballett og spist en appelsin. En helt vanlig Onsdag med andre ord. I morgen derimot, er det ikke en helt vanlig Torsdag for daaaa er det nemlig Ågot sin bursdag! GRATULERER MED DAGEN PÅ FORSKUDD 26. FEBRUAR ÅGOT HELEN 19 ÅR HIPP HURRA!!!!
Men nå er det tid for å sove. Natta.
Akkurat nå jobber vi med The Great Gatsby i engelskklassen.
Bildene over viser Gatsby som husker første gang han møtte Daisy. Jeg synes det er så vondt å se hvordan Gatsby klamrer seg til fortiden, og hvor forelsket han er i ideen av den han ønsker at Daisy skal være. Det er en sånn destruktiv kjærlighet.
Det er også forunderlig å tenke på at dersom jeg var 13 år da jeg leste The Great Gatsby, så hadde jeg sikkert syns det var kjemperomantisk. Men når jeg leser det nå syns jeg bare det er trist. Det er rart hvordan synet på hva som er kjærlighet forandrer seg.
Det viktigste jeg fikk ut av fortellingen om The Great Gatsby er at man må gi slipp på fortiden. For dersom man lever i drømmer kan man gå glipp av det livet man lever her og nå.
Jeg syns Jay Gatsby minner meg veldig om et dikt jeg pleide å lese da jeg var liten. Jeg husker at diktet av og til fikk meg til å gråte fordi det var så trist. Den samme triste følelsen fikk jeg av Jay Gatsby sin historie:
"Det bor en gammel baker
på en bitte liten øy.
Han er så lei av kaker
og krem og syltetøy.
Men han må sitte likevel
og spise sine kaker selv.
For han bor helt alene
på en bitteliten øy.
Når små og store båter
går dampene forbi,
da sitter han og gråter
i sitt varme bakeri,
og spiser loff og fattigmann,
for ingen kunder går i land.
Og han er helt alene på
på en bitte liten øy.
Det var en gammel baker
på en bitte liten øy.
Han åt for mange kaker
med krem og syltetøy.
Forleden dag så satt han død
midt i en haug av wienerbrød.
Og nå bor ingen baker
på en bitte liten øy."
- Inger Hagerup
