Dette bildet er fra Mars, men i dag våknet jeg opp til enda mer snø utenfor vinduet. For en god uke siden var det 20 grader ute, og nå er viser gradestokken 0 og blomsterbeddene er dekket med snø? Not good, at all.
Jeg har blitt så lite ekspressiv med ord. Jeg har så mye på hjertet, men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det lenger. En god blanding av å vokse litt mer opp, gryende konsekvenstenkning, mindre eksponeringsbehov, andre måter å prosessere tanker og følelser på. Ja, noe slikt.
Om livet mitt akkurat nå hadde vært et dyr, så ville det vært en snegle. Jeg føler ting går himla sakte, og at jeg sitter litt fast i eget slim. Jeg har satt meg selv i en situasjon der livet liksom ikke 'starter' ordentlig før i August. Det er utrolig dårlig timing for dette. Jeg vil bare spikre rammene fast og komme i gang, men det kan ikke skje før jeg kommer hjem igjen i August.
Om noe, så må jeg ta det som læring. Kjip læring, men like fult. Jeg har hatt mange mønster i livet mitt der jeg har gjort meg avhengig av andre/gjort meg selv liten/lent meg på fortid og dårlig selvtillit. Dette mønsteret må endre seg for at livet og veksten skal gå fremover. Kan godt hende jeg har hatt godt av å 'sitte litt i det' for å kjenne ordentlig på at dette må endre seg. Nok nå.
Nå vil jeg koste snøen ut av mai, og koste støvet ut av livet. På tide å være den endringen jeg ønsker å se i mitt eget liv.
No comments:
Post a Comment