I det siste

Phew. Nå har jeg ikke oppdatert her på en stund. Fort gjort. Man faller av, og så hekter man seg på igjen. Ikke at det har skjedd så voldsomt mye i mitt liv siden sist. Men litt, kanskje. Eller, som i et vanlig liv, tror jeg. 

17 mai var fin. Jeg feiret sammen med Kishore i Volda. Frokosten spiste vi sammen med studievenner av Kishi. Så gikk vi litt i toget, spiste soft is, og nøt det latterlig fine 17 mai været.

Senere på kvelden dro vi på grilling med venner av Kishore igjen. Kjæresten min jobber ved internasjonalt kontor for utviklingsstudenter i Volda. De hadde en stor grillfeiring 17. Spiste veggisburger, satt i gresset, snakket med Lise, så på dem som lekte med frisbee og slo hjul. Fint.

Se dette innlegget på Instagram

Going through a period where practice feels boring, tiring, like a chore and tbh too confronting with my own shit, lol. I find it helps to change up things a little bit. Like for example practicing with music. Some people argue that ashtanga is not to be practiced with music. I say, whatever floats your boat and gets u through an everyday practice💁⛵👌 Not to say that i always feel this way about practice, mostly i enjoy it. Also, i think it is healthy to get bored and tired of what we do everyday. Do it anyway! Dicipline is one of my biggest teachers in practice. And it is not something that comes easy for me:))). Creating a feeling of stick with it-ness and preservation is something i am learning to cultivate off the mat as well. Do what you have to do, do what is needed, but be flexible about the approach. And if the music helps you through it, then absolutely use it🎶❣️ #Yoga #AshtangaYoga #DailyPractice #IntermediateSeries #Dhanurasana #Bowposture #YogaEveryday

Et innlegg delt av IK (@ik.yoga) Mai 16, 2019 kl. 9:00 PDT

Ellers så ruller og går yogapraksisen som vanlig.  Som jeg skriver over så har jeg liten motivasjon for å praktisere om dagen. Men det blir da gjort lell. Jeg tror det er fordi jeg har lite motivasjon for livet generelt. Føler meg bare slapp, sliten og forvirra... Oh well. Alt går i faser. Jeg føler at jeg har innenfra og utenfra perspektiv på hele greia samtidig. Jeg kjenner på alt det kjipe, men jeg kjenner også at det er helt ok å ha det slik, og at det er uungåelig at det vil endre seg.

Denne boka har jeg lest ferdig på 3 dager. En fantastisk bok. Poetisk, mørk, forferdelig, satirisk. Parfymen handler om hovedpersonen Jean Baptiste Grenouille, en mann med ikke eksisterende følelsesliv og verdens beste luktesans. Boken følger hans besettelse av lukter, og alt han er villig til å gjøre for å fange dem. En virkelig god bok, kanskje en av de beste jeg har lest. Ved første øyekast er det lett å dømme hovedpersonen som syk/gal/the bad guy. Men gjennom bokens satire og mørke humor, blir kritikken også satt på menneskene rundt. Genial. Anbefales på det sterkeste.

Og så er det jo fantastisk nydelig ute. Mai-August må vel være de aller aller fineste månedene? Det er så lunt og lyst og vakkert ute. Hele verden blir mer behagelig, liksom. Det setter jeg skikkelig pris på.

For å være ærlig, så er det mange ting som føles helt opp-ned i min verden akkurat nå. Masse spørsmålstegn og angst, egentlig. Men man må bare leve gjennom det og nøste opp i sine egne knuter. Livet er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det. Tross alt.